Arbeidsgiver har ansvar for at nyutdannede lærere ivaretas på en god måte ved å tilby veiledningsordning. Profesjonsfaglig veiledning og kompetanseutvikling er en del av dette ansvaret. Arbeidsgivere skal motivere lærere til å ta veilederutdanning og bidra med sine erfaringer i evaluering og videreutvikling av profesjonsfaglig veiledning for nyutdannede lærere. (KD, 2025).
Nettverket framhever at det er viktig med kvalitet i veiledning, og at ordningen sikrer systematisk profesjonsfaglig veiledning basert på de nyutdannedes behov. Veiledningen skal støtte opp om den nyutdannedes personlige, sosiale og profesjonelle utvikling som lærer.
Veiledningsoppfølgingen bør starte så tidlig som mulig om høsten, eventuelt allerede før oppstart. Nyutdannede lærere bør få kvalifiserte veiledere og systematisk profesjonsfaglig veiledning individuelt og i gruppe gjennom de to første år som nyutdannet lærer.
Veiledningstilbudet bør være forankret i en forpliktende avtale. Den enkelte arbeidsgiver må sørge for tilstrekkelige rammer, og en avtale bør vise partenes roller, ansvar og forpliktelser.
Det anbefales at eier og arbeidsgiver inngår et samarbeid med nærmeste lærerutdanningsinstitusjon som har faglig kompetanse på feltet. Utdanningsdepartementet evaluerer veiledningsordninger blant annet ved å etterspørre oppfølging av tiltaket i årlige rapporteringer.
Det er kommuner, fylkeskommuner og private eiere og ledere som er ansvarlige for at den nyutdannede får god profesjonsfaglig veiledning i overgangen til yrket. Staten støtter opp under dette ansvaret gjennom tilskuddsordningen for veiledning for nyutdannede lærere. Ledere skal bidra til å støtte og løfte frem nyutdannede i profesjonsfelleskapet og etterspørre og ta i bruk deres kompetanse og motivere lærere til å ta veilederutdanning (KD, 2025).
Nettverket vil framheve at nyutdanna må sees som en ressurs for barnehagen og skolen. Det er viktig å få anerkjennelse for sine tanker og ideer for å finne egen lærerrolle. I dette arbeidet er kvalifisert veiledning et godt hjelpemiddel. Forankring i barnehage- og skoleledelsen er viktig.
For at den nyutdanna skal oppleve trygghet og anerkjennelse må oppfølginga forankres i barnehagens og skolens ledelse. Dette betyr ikke at leder skal være veileder, men at ledere legger til rette for og etterspør erfaringene med profesjonsfaglig veiledning. Vi har sett at der leder tar en slik rolle får veiledningen konsekvenser for hele organisasjonen, og viktige problemstillinger som den nyutdannede ønsker veiledning på, kan samtidig være gode tema på personalmøter.
Det kan også være rutiner den nyutdannede setter spørsmålstegn ved. På denne måten blir for eksempel noe av den tause og «usynlige» kulturen, synlig også for de erfarne lærerne (Bjerkholt, Sluttrapport «Veiledning av nyutdanna allmennlærere», 1998-2001)
En kvalifisert veileder er definert som en lærerutdannet som har formell veilederkompetanse, nødvendig fagkompetanse og minst tre års erfaring som lærer.
Gjennom profesjonsfaglig veiledning kan de nyutdannede få trygghet til å håndtere og mestre arbeidssituasjonen og møtet med barna og elevene. Veiledningen skal bygge bro mellom lærerutdanningene og den videre profesjonsutviklingen lærerne får i yrket. Profesjonsfaglig veiledning kan gi den nyutdannede økt bevissthet om verdien av egen kompetanse, støtte til å etablere sin identitet som lærer og støtte til å bli inkludert og anerkjent som bidragsyter i det profesjonsfaglige fellesskapet i barnehage og skole. Den som veileder den nyutdannede, har fortrinnsvis formell kompetanse i veiledning og får mulighet til videreutdanning ved behov. (KD, 2025)
Nettverket presiserer at veiledningen skal være et læringsfellesskap mellom nyutdannet og veileder, samt en ressurs for barnehagen og skolen som organisasjon. Det å være veileder for nyutdannede lærere er en lærerik, krevende og viktig funksjon som bør tilbys erfarne lærere og kvalifiserte veiledere. Profesjonsfaglig veiledning skjer i samhandling mellom den nyutdannede og veileder, systematisk over tid og gjennom ulike arbeidsmåter og metoder.
Veiledningssamtalene i skolen kan se ut å handle mye om forhold som gjelder enkeltelever, klasseledelse, læringsarbeid og formelle pålegg. I barnehagen kan det se ut til å handle mye om ledelse og foreldresamarbeid.
Det anbefales ikke å oppnevne nyutdannedes leder som veiledere. Arbeidsgivere og veiledere rapporterer at det er lettere å administrere og koordinere veiledningssamtalene dersom en veileder er ansvarlig for flere nyutdannede, og veiledning av nyutdannede som del av sin lærerstilling.
I dag tilbys det videreutdanning i veiledning i alle landets regioner. Ta kontakt med din nærmeste lærerutdanningsinstitusjon for mer informasjon om tilbudet i din region.
Nyutdannet lærer defineres som en lærer med godkjent lærerutdanning som er ansatt i fast eller midlertidig stilling, de to første årene i yrket.
Profesjonsfaglig veiledning kan gi den nyutdannede økt bevissthet om verdien av egen kompetanse, støtte til å etablere sin identitet som lærer og støtte til å bli inkludert og anerkjent som bidragsyter i det profesjonsfaglige fellesskapet i barnehage og skole. Nyutdannede som får profesjonsfaglig veiledning, er mer positive i vurderingen av sitt første yrkesår enn de som ikke har fått veiledning. Et tillitsbasert forhold mellom veileder og nyutdannet, avsatt tid til veiledning, jevnlige møter og veileders kompetanse er suksessfaktorer som trekkes frem av både nyutdannede og veiledere (KD, 2025).
Som nyutdannet er det mye nytt å forholde seg til. Som nyutdannet skal du få tilbud om profesjonsfaglig veiledning de to første år i yrket. Alle arbeidsgivere har ikke etablert et godt nok system for veiledning. Nettverket oppfordrer alle nyutdannede lærere i barnehage og skole til å etterspørre veiledningstilbud. Ta gjerne kontakt med nærmeste høgskole eller universitet for informasjon.
Profesjonsfaglig veiledning for nyutdannede lærere er et tiltak for kvalitetsutvikling i barnehage og skole. Det å reflektere over egen yrkesutøvelse og yrkesidentitet vil kunne bidra til at nyutdannede lærere raskere kommer inn i det pedagogiske og praktiske arbeidet. Dette vil kunne ha betydning for barn og elevers trivsel og læring, samt bidra til innovasjon og fornying for den nyutdannede, veileder og øvrige i kollegiet.
Veilederen bør være en erfaren lærer med formell kompetanse i veiledning. Veiledningen krever avsatt tilstrekkelig tid til veiledning og bør foregå i skjermede lokaler. Det anbefales at systematisk veiledningsoppfølging kommer i gang så raskt som mulig etter tiltredelsestidspunktet.
Ved starten av veiledningsforholdet bør deltakerne avklare forventninger, intensjoner og roller. Profesjonsfaglig veiledning er ikke et ensbetydende begrep, slik at det er hensiktsmessig å bruke noe tid i starten på å snakke om egne erfaringer med veiledning.
Veiledningen skal ta utgangspunkt i de områdene nyutdannede opplever å trenge veiledning på. Derfor forventes det av de nyutdannede at de identifisere disse områdene. Kanskje handler det om å organisere tiden, finne gode rutiner eller effektivisere arbeidsmåter. Kanskje handler det om å få oversikt over de mange arbeidsoppgavene, eller om å finne fram til gode og varierte læringsaktiviter. Sammen med profesjonsfaglig veileder får nyutdannede utvikling sin profesjonelle kompetanse.
Målet med veiledning er ikke at du skal gjøre akkurat som dine kolleger, men at du skal utvikle din lærerrolle og bidra i det profesjonelle lærerfellesskapet i barnehagen eller skolen
