Induction er et internasjonalt anerkjent faglig begrep om nyutdannedes profesjonsstart. Denne perioden kan strekke seg over opptil fem år.
Nyutdannedes profesjonsstart beskrives som en overgangsfase fra utdanning til yrke, en viktig fase i utviklingen av egen profesjonsidentitet og yrkesutøvelse for lærere. I denne
fasen er det viktig å knytte sammenhenger mellom teorien man har med fra lærerutdanningen og praksisen man opplever ute i arbeidslivet, og samtidig
undersøke egen praksis med et kritisk blikk.
Læreryrket er spennende, krevende og komplekst. Denne kompleksiteten kan ikke fullt ut læres i en grunnutdanning. I starten som lærer er det mye nytt å forholde seg til. Enkelte sider ved å være arbeidstaker, ny på arbeidsplassen og ny i profesjonen, må være del av
induction-fasen med oppfølging av nyutdannede lærere. Nettverket understreker at profesjonsfaglig veiledning er sentralt for at intensjonen om å rekruttere og beholde lærere i barnehage og skole skal få kraft.
Å være ny som kvalifisert lærer på arbeidsplassen innebærer spenning og engasjement, samtidig som den første tiden kan oppleves utfordrende.
Arbeidsgiver har et generelt ansvar for å ivareta nytilsatte på en god måte jamfør arbeidsmiljøloven § 4-2. Barnehager og skoler må ha en tydelig strategi for å ta imot nye lærere på arbeidsplassen.
Kollegial tilhørighet er viktig for at lærere ønsker å bli værende i yrket og
for motivasjon til videre læring i profesjonsfeltet. Oppfølging fra leder,
kollegialt samarbeid og oppgaver tilpasset den nyutdannedes kompetanse er blant
suksesskriterier for at den nyutdannede opplever å få støtte og samtidig være
en ressurs i profesjonsfellesskapet. I tillegg vil det være viktig å utvikle en kultur for veiledning som en integrert del av arbeidshverdagen.
Prinsipper og forpliktelser for profesjonsfaglig veiledning for nyutdannede lærere er etablert for å sikre en god overgang gjennom tydelige rammer og prinsipper. Den nyutdannede skal ivaretas gjennom å få støtte og utfordring i videre profesjonsutvikling.
System for kompetanse- og karriereutvikling i barnehage og skole viser til at hverdagen som
lærer krever kompetanse som ikke kan utvikles gjennom utdanning alene. Å være lærer innebærer stort ansvar for barn og unge med høye forventninger om å bidra til deres utvikling og læring, skape et trygt miljø og håndtere ansvaret, kompleksiteten og krav i yrket fra dag én.
Den nye læreren møter erfarne kollegaer som kjenner profesjonsfellesskapet og organisasjonens rammer og forståelser. Prinsipper og forpliktelser for profesjonsfaglig veiledning for nyutdannede lærere i barnehage og skole framhever den nyutdannede som en ressurs i organisasjonen. Etablering av inkluderende profesjonsfellesskap og tilrettelegging av gjensidig læring vil kunne bidra til at nyutdannede tør dele forskning og kunnskap de har ervervet seg gjennom utdanning til sine kollegaer. Ved å anerkjenne kompetansen den
nyutdannede bringer inn og ha fokus på muligheter mer enn mangler, vil praksisen kunne forbedres og profesjonelle læringsfellesskap utvikles.
Profesjonsfaglig veiledning for nyutdannede lærere i barnehage og skole er noe annet enn arbeidsgivers generelle ansvar for å ivareta nytilsatte på en god måte slik vi finner det i arbeidsmiljøloven § 4-2.
Profesjonsfaglig veiledning er et av hovedtiltakene i System for kompetanse- og karriereutvikling for ansatte i barnehage og skole. Alle nyutdannede lærere i barnehage, grunnskole, videregående skole og opplæring for voksne skal få veiledning de to første årene i yrket. Profesjonsfaglig veiledning for nyutdannede lærere oppgis som viktig for å gi hver enkelt en god overgang fra utdanning til yrke, trygghet til å håndtere og mestre
arbeidssituasjonen, og for å få videreutviklet profesjonskompetansen sin. Nyutdannede lærere er en ressurs i det profesjonsfaglige fellesskapet. Profesjonsfaglig veiledning skal bidra til at de nyutdannede kan delta aktivt i utviklingen av barnehagen og skolen.
Profesjonsfaglig veiledning rettes mot læring og utvikling forankret i lærerprofesjonens verdier og kunnskapsgrunnlag. Ulike forståelser belyses gjennom å undersøke saken fra
flere perspektiver. Veiledningssamtalen tar ofte utgangspunkt i personlige og utfordrende problematikk, noe som stiller krav til veilederens kompetanse til å legge til rette for dialog slik at nye forståelser utvikles for de som deltar. Den som veileder nyutdannede lærere skal fortrinnsvis ha formell kompetanse i veiledning.